Musikk som hører til...

Selv om ingen musikk er som lyden av bølgeskvulp og vind i seilene, passer Tyler Ramseys A Long Dream utmerket den også.

Der hav og himmel møtes...

Det er ikke vanskelig å legge alt annet til side når man kan reise helt ut dit hav og himmel møtes...

Haruki Murakami...

Jeg tror virkelig ikke at jeg har følt så dyp kjærlighet for noe annet forfatterskap enn Haruki Murakamis sitt. Her snakker vi ikke om en enkeltroman, men alt hva han har gitt ut hittil har jeg slukt glupskt, fra hans første Hear the Wind Sing til hans seneste After Dark. Anbefales!

I´m a cyborg but that´s ok...

De som har sett filmen allerede og ikke forstår hvorfor den er så fin kan egentlig bare drite og dra! Ryktene sier at den kommer på kino i Norge i sommer, på tross av at det er sånn cirka to år siden den kom ut. Shit, noen ganger føles Norge virkelig som verdens ende uten noen sammenheng med resten av jordkloden!

Fuck for fun...

Jeg velger å gjengi hele dette innlegget fra denne bloggen her, for hverken jeg eller noen andre kunne uttrykt det noe bedre (videre kommentarer er overflødige)!

Vet du hva? Jeg tror at vi rett og slett er to smart to be loved... eller kanskje heller to smart to love a man...

Det er det som er svaret på spørsmålet om hvorfor vi fremdelses sitter alene i hver vår leilighet, eller sammen, og tror at alle gutter har gått fra sans og samling, at de har mistet fotfestet, hodet og innsikten et sted på veien mot å få pule. Jeg tror ikke feilen ligger hos gutta; hvordan kan man anklage dem når de ikke vet bedre? Folk kan ikke bebreides for uvitenhet de ikke selv kan noe for, man forventer jo ikke at folk som har levd isolert i jungelen hele livet har de samme koder for akseptabel atferd som folk i urbane samfunn, eller at barn skal forstå ting før de har lært det av noen. En snekker anklages ikke om han ikke kan foreta den samme skarpe samfunnspolitiske analyse som en statsviter.

Menn mangler noe og dette kan de ikke noe for. Menn mangler evne til empati, de mangler relasjonelle og interaksjonelle ferdigheter, og de mangler evne til å reflektere rundt seg selv og forholdet mellom egenopplevelse og fremtoning. Deres selvsentrering og enorme egofokus står i veien for at de kan oppdage dette, de forstår ikke engang at vi har oppdaget det.

Så mens gutta rører rundt i sine egne sfærer fylt med karriere, kred og prestisje, et maskulint fellesskap der store egoer fremelskes, der man dyrker seg selv og forventer at andre skal gjøre det også, står vi ved siden av og spyr. De tror at de er fantastiske, de tror at de er smartere enn oss og at vi elsker dem og ikke kan få nok av deres historier om de fete ideene de har fått trumfet igjennom på jobben, de fete planene de har for ferien, de fete bøkene de har lest og har tenkt til å lese; akkurat passe politiske og kritiske, akkurat passe laidback. De skryter av hvor jævlig gode de er til å lage mat og til å blande de hotteste drinkene. De snakker om hvordan de er både myke menn og tøffe bad guys; altså en gave til kvinnen. De snakker om såre følelser, om behov for nærhet og behov for å bli sett og forstått, de snakker om frykt for selvutlevering, frykt for forpliktelser og frykt for å åpne opp og slippe noen inn. De fremstiller seg som unike, med en annerledeshet og kompleksitet som de unnskylder ved å gi uttrykk for at de forstår at vi kvinner synes det er vanskelig å forholde oss til dem, disse ekstremt sammensatte og avanserte individene. Og jeg kjeder meg. Jeg dør av kjedsomhet.
Menns dumskap er drepende kjedelig.

Så mens gutta surrer rundt og tror at de har lykkes her i verden, at de har forstått de store sammenhengene og at vi elsker dem, forelsår jeg at vi dropper å irritere oss og heller innser at de aldri vil komme opp på det mentale nivået hvor vi gjerne vil ha dem. Erkjenner vi dette og akspeterer at det er sånn, så kan vi endelig slappe av. Vi kan slutte å vente på at den perfekte karen skal dukke opp, vi vil ikke trenge han lenger. Vi kan lene oss tilbake, nyte hverandres fantastisk morsomme og inspirerende, meningsfulle og intellektuelle selskap. Når behovet for fysisk kontakt melder seg, er det bare å ringe en mann og si; "baby, jeg leste artikkelen du hadde skrevet i går; du er så utrolig dyktig...", eller "du, kjære, det er så lenge siden, jeg savner kroppen din...". Da kommer han løpende for å pule, fullstendig overbevist om at han besitter evnen til å gi kvinnen alt hun vil ha. Og noe har han jo også. Mannens kropp er fantastisk, og fysisk adspredelse og avslapning er som kjent både godt, sunt og nyttig. Derfor puler vi menn, mens vi elsker og beundrer hverandre. Eller hva? :)

Blymandag...

Ukens mandag var absolutt ikke blå. Men det var vel overstått eksamen (gikk letende lett så det vil si at jeg enten er lynintelligent eller stokkdum), grilling, vin og blymandag på Fabrikken. Det var mye morro og Else Koss Furuseth er kanskje morsomst av dem alle!

Rebellens bud...

Jeg hadde kanskje satt pris på at naboen spilte gitar og sang hvis han faktisk hadde hatt en brøkdel av et talent for en av delene. Noe han absolutt ikke har og noe jeg lider under, spesielt i disse dager hvor man må ha vinduer vidåpne for å i det heletatt overleve i heten. Luft kommer inn, men på kjøpet får jeg et tafatt forsøk på noe indiesingersongwriterhipsterskvip! "Fresfres"! Rebellens Bud: Man må ikke gjøre et forsøk engang på å utøve noen form for musikk om man ikke kan gjøre det så fint som for eksempel Fleet Foxes!
(legg merke til at nesten samtlige har skjegg...). (Og det er ikke slemt å være ærlig, det er en ærlig sak!)