Dikt...

Min fantastiske Ingunn har skrevet et fantastisk dikt til meg om den lille rebell, og jeg ler så jeg rister.

Lille Rebell gikk en tur i byen
med sukkersøt kjole og høyhelte sko
hun vandret gatelangs på lette ben
lykkelig uvitende om all verdens uro

På en benk i Birkelunden satt hun seg
med kaffe i hånden og blomst i håret
hun lot blikket vandre guttenes vei
nøt solens varme og håpet dagen skulle vare ut året

Mens hun satt der på benken og levde livet
innsunket i øyeblikkets lykkelige harmoni
hørte hun lyden av barn som lekte og hvinte
og tenkte med seg selv at faen nå er det forbi

Hun åpnet øynene som hadde vært lukket mot solen
ristet av seg døsigheten og rettet seg opp
da så hun barna som veltet ut fra skolen
og hun kjente harmen bre seg i hennes lille kropp

Mens hun fingret med vesken for å få opp låsen
lot hun tankene vandre til Kinas ettbarns politikk
hun trakk frem pudderet og åpnet dåsen
og der fant hun sitt våpen; en pistol formet som en pikk

Lille Rebell reiste seg besluttsomt fra benken
hun gikk raskt mot skolen med pikk i hånd
der stilte hun seg opp stolt og frigjort fra moralens lenker
og skjøt alle barna i rettferdighetens ånd

Da larmen fra barnas redselsfulle skrik var over
la lyden av stillhet seg over skolen
da tente hun en sigg og tenkte; de ser ut som de sover
så kastet hun pikken og rettet på kjolen